1426km i Tibet
Jeg sitter i en Toyota Landrover, vi har tre biler, tre sjåfører og en guide. Nå venter den Tibetanske landeveien, endelige mål er Mount Everest. Første prosedyre er morgenbønnen til sjåføren, dette skal bringe oss godt fram til målet og tilbake. Etter fem minutter hvor alt handler om å kjøre sakte samt unngå andre biler mens bønnen forkynnes er det gassen i bånn. Det viser seg å være en god investering, for hvordan kan vi kjøre forbi biler i krappe svinger gang på gang uten at det kommer biler i mot? Hvordan kan vi punktere på den eneste rette strekninga i Tibet, og det uten dramatikk? Og hvordan kan vi kjøre trykt ned fra basekamp på snøføre? Sommerdekk er en pen bonus her, som ga en fin sidelengs effekt i svingene. For som de sier det selv, så lenge de gjør alt godt her i livet og tar godt vare på gudene sine så går det meste godt. Det handler om karma.
Første dag starter på toppen av et fjell, det er første stopp etter Lhasa. Det er ikke et hvilket som helst fjell, det er nemlig kjøpt av noen rike menn med gode kontakter til noen kinesiske guvernører. Man skulle kanskje håpe og tro det var vanskelig å kjøpe seg et fjell i Tibet. Denne toppen er ikke et hvilken som helst topp, det går nemlig en vei over toppen. I tillegg viser det seg å ha en fantastisk utsikt til en knallblå innsjø. Disse smarte mennene med gode Kinesiske kontakter vet å utnytte dette, her kreves det betaling. Og vi slipper ikke unna før 40¥ er betalt, noe som er ganske mye etter Tibetanske standarder. Deretter ruller vi videre ut i det fantastiske landskapet mot Gyantse og vårt første kloster på reisen.
Klosteret i Gyantse, som så mange andre er noe redusert etter Kinesernes kulturrevolusjon i 1959. Dette er likevel ganske godt bevart og vi finner en stor Stupa hvor man kan komme opp i toppen. Utenfor klosteret finner vi en sjarmerende bygate som går opp mot byens fort. Det er som å bykse 100 år tilbake. Kuene står tett, godt festet i husveggene, barn springer rundt, sotete i ansiktet, langs venstre side går avløpsrenna i god gammeldags middelalder stil, ellers er det stille. Dette er Lhasa for 30 år siden, så en god opplevelse så i måte. Vi kjører til Shigatse i skumringen, lysene på Landroveren kommer godt med, de gangene sjåføren husker å bruke de.
Vi ser klosteret her neste dag før vi kjører til Sakya monastery. Her opplever vi en ny side av munkene. De holder diskusjons ”kamp” i klostergården. Dette går kort å godt ut på at en munk spør et spørsmål ved å slå nevene sammen i luften, deretter kommer spørsmålet. Den andre munken i diskusjonen er så nødt til å svare så godt han kan. Dette foregikk i par på to og to, mens andre munker kommenterte og applauderte ”kamphanene”. Diskusjonen er en kamp i viten, hvor det handler om å være mest belest. Temaene kan så vidt jeg skjønte være alt fra politikk, filosofi til medisin. Denne dagen var det en øvelse, de holder slike kamper for å avgjøre hvem som skal ble lederne for klostrene. Dette hadde kanskje vært noe for Europas ledere?
Fredag blir en dag i høyden, vi starter på 5248moh, noe som er turens høyeste. Ved neste fjellpass ser vi Mount Everest i det fjerne. Verdens høyeste fjell 8850m, Qomolangma som det heter på Tibetansk stikker høyest opp av Himalayas høye topper som lyser snøhvit mot den relativt blå himmelen. Vi nærmer oss målet. Tre pass kontroller senere, etter en liten busstur er vi ved basecamp. Fjellet er fantastisk, skyene har tatt ferie til ære for fotografen og det er rart å tenke på at toppen ligger 3650 m lengre oppe en her vi står. Selv om vi vil videre stopper ferden her, en tankbil med vannkanon står klar til å sende oss hele veien ned til Lhasa igjen om det skulle være nødvendig. Basecamp i Kinas navn er skuffende og består bare av en liten militærbase med passkontroll og tankbil.
Teltkampen 200 høyde meter ned, på 5000moh hvor vi skal overnatte er mer sjarmerende. Det er nomader som driver leiren, på lånt mark fra Kineserne. Bemerkelsesverdig gavmildt, men en god måte å skaffe arbeidsplasser og få plassert disse nomadene på et sted hvor kineserne har kontroll. Vi skjønner tegninga når det kommer en skjortekledd kineser og krever penger for overnattingen. Familien bor selv i samme telt, og de lager mat ved komfyren på bakrommet, minstemann springer rundt. Natten blir kaldere og det er godt å ha en hel haug med tepper og dyner til disposisjon. Neste dag rekker vi akkurat å se solen finne toppen av fjellet før skyene med snø kommer.
Vi hadde kjørt langt, det tok oss to dager å kjøre hjem. En overnatting var nødvendig, dessuten er mye av veiene hullette, svingete og de drøyt 100km fra hovedveien til Mount Everest er grusvei i ulendt terreng, slikt tar tid. Landskapet er fantastisk, fra omtrent månelandskap i kanten av Himalaya, til frodige daler på stedene hvor elvene renner. Selv om mye av landet er relativt øde, med kun spredt mindre bebyggelse finner vi mennesker overalt. På vandring, eller til hest, eller bare sittende i veikanten. Nomader, bønder og pilgrimmer, alle på vandring mot det ukjente. Jordbrukssamfunnet står stekt i Tibet, på samme måte som det gjør i store deler av Kina. Den siste dagen, besøkte vi Shalu monastery utenfor Shigatse. Det eldste kappellet er fra 1100tallet, dette ble reddet av nettopp bøndene i 1959. Da de Kinesiske soldatene kom hadde de fylt kappellet med korn. La oss håpe Tibetansk kultur får beholde det den har igjen i dag, Kineserne gjør fortsatt sitt for å trykke den ned.
Tags: karma, Mount everest, reise, Tibet
